Skip to main content

5

Bærekraft

Årsrapport 2025

Fortsatt innsats for næringslivets grønne omstilling

Behovet for grønn omstilling i næringslivet er uendret, selv om andre temaer har fått økt oppmerksomhet. 

Europeisk industri skal bli mindre avhengig av globale verdikjeder, og det skal investeres mer i forsvar og beredskap. En styrket og mer konkurransedyktig norsk industri med lavere utslipp av klimagasser og reduserte naturinngrep sørger for at vår sårbarhet som samfunn reduseres. Sivas virkemidler og våre samarbeidspartneres innsats for grønn omstilling er derfor et viktig bidrag til en ønsket samfunnsutvikling.

Sivas bærekraftkompass

Bærekraft er styrende for hva Siva prioriterer, hvordan vi investerer, og hvem vi samarbeider med. Vår bærekraftstrategi understøtter vårt samfunnsoppdrag om å bidra til størst mulig samlet verdiskaping innenfor økosystemenes tålegrenser og i tråd med FNs bærekraftsmål:

Siva prioriterer ideer og bedrifter som vil være konkurransedyktige i et marked som krever grønne og bærekraftige løsninger.

Dette er tett koblet til hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte fra Siva, skal bidra til å realisere Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050.

Prioriterte bærekraftsmål

Bærekraftstrategien vil spesielt bidra til følgende av FNs bærekraftsmål 

5. Likestilling mellom kjønnene: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst: Fremme varig, inkluderende bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.  

9. Industri, innovasjon og infrastruktur: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.  

12. Ansvarlig forbruk og produksjon: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.  

13. Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. 

17. Samarbeid for å nå målene: Samarbeide i partnerskap for å nå målene. 

Figur 5.1

Prioriterte bærekraftsmål.

FNs bærekraftsmål nummer 5: Likestilling mellom kjønnene.
FNs bærekraftsmål nummer 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
FNs bærekraftsmål nummer 9: Industri, innovasjon og infrastruktur.
FNs bærekraftsmål nummer 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.
FNs bærekraftsmål nummer 13: Stoppe klimaendringene.
FNs bærekraftsmål nummer 17: Samarbeid for å nå målene.

Finansiell og industriell begrunnelse

EU og Storbritannia er de største eksportmarkedene for norsk næringsliv. EUs direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive) gjør at langt flere virksomheter må rapportere åpent om hvordan de påvirker miljø, mennesker og økonomi. De konkrete standardene som forteller hva bedriftene må rapportere om klima, arbeidsforhold og styring er beskrevet i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards).

Dette betyr at teknologivalg, markedsadgang og kapitaltilgang i økende grad styres av dokumenterte utslippskutt, grad av sirkulære verdikjeder og arealdisiplin. For norsk industri er klima og naturhensyn derfor ikke bare et samfunnsansvar – det er konkurransekraft. I tillegg er klima og naturrisiko også finansiell risiko, og må adresseres i Sivas kapitalallokering, porteføljestyring og eierskapsutøvelse.

Selv om krav og tidslinjer justeres i EU og EØS, er hovedretningen klar: dobbel vesentlighet, bedre verdikjededata og uavhengig attestasjon over tid. Vi tilpasser oss gradvis og prioriterer kvalitet, sammenlignbarhet og sporbarhet.

Vår innsats fører til

  • raskere innovasjonstakt i næringslivet for grønn og bærekraftig omstilling
  • skalering av grønne og bærekraftige bedrifter
  • utvikling av grønne arbeidsplasser over hele landet
  • etablering av ny grønn industri i Norge
  • styrket grønn internasjonal konkurransekraft
Les mer om hva vår innsats fører til per virkemiddel

Program

Innovasjonsselskapene i Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer spiller en viktig rolle for at Norge skal nå sine bærekraftsmål. Gjennom programaktiviteten måler vi hvordan bedriftene som benytter seg av innovasjonsselskapenes tjenester, utvikler seg langs skalaen for sustainability readiness level (SRL). Mer informasjon om denne skalaen finnes i kapittelet om næringshage- og inkubasjonsprogrammene.

Programaktiviteten bidrar også til utvikling av grønne arbeidsplasser gjennom måling av andelen bedrifter som bidrar til potensiell vesentlig positiv effekt på minst én av miljøkategoriene i EUs taksonomi. Resultatene påvirker prioriteringene i den daglige driften til innovasjonsselskapene, og dermed til grønn omstilling av næringslivet.

Les mer

Norsk katapult

Det grønne skiftet krever at ny teknologi utvikles, demonstreres og tas i bruk så raskt som mulig. Dette øker behovet for testfasiliteter som kan utnyttes i bedriftenes innovasjons- og utviklingsarbeid, og for å dokumentere at ny teknologi fungerer.

Gjennom katapultordningen bygger Siva opp og tilgjengeliggjør en nasjonal og fremtidsrettet testinfrastruktur til nytte for bedrifter over hele landet.

Les mer

Eiendom

Sivas eiendomsvirksomhet bidrar til raskere innovasjonstakt, skalering av bærekraftige bedrifter og utvikling av grønne arbeidsplasser over hele landet på to måter:

  • Vi stiller høye krav til virksomhetene vi investerer for. De som har den beste bærekraftprofilen prioriteres.
  • Vi søker alltid de mest bærekraftige løsningene, og stiller høye krav til leverandørene i både nye byggeprosjekter og i utviklingen av eksisterende bygningsmasse.

Dette påvirker byggenæringen, bidrar til etablering av ny grønn industri i Norge og øker norsk næringslivs konkurransekraft i et marked som i økende grad etterspør bærekraftige løsninger.

Les mer

Eierskap

Siva setter fokus på bærekraft gjennom aktivt eierskap og styrearbeid. Ved å inkludere bærekraft i beslutningsprosesser og operasjonelle planer bidrar vi til at selskapene prioriterer og støtter opp under de mest bærekraftige idéene og løsningene.

Les mer

Prioriteringer mot 2030

  • Utslippskutt og industriell verdiskaping
    Siva akselererer teknologiutvikling, piloter og skalering som gir utslippsreduksjoner i verdikjedene. Våre virkemidler reduserer tid fra idé til pilot og fra pilot til industriell produksjon.
  • Natur og arealpositiv utvikling
    Siva planlegger og investerer slik at arealbruk minimeres, eksisterende arealer gjenbrukes der det er mulig, og naturverdier ivaretas. I nye industriparker prioriterer Siva fortetting, sambruk av infrastruktur og avbøtende tiltak, i tråd med nasjonale retningslinjer for klima og natur i arealplanlegging.
  • Sirkularitet og ressursproduktivitet
    Siva fremmer sirkulære material- og energistrømmer, reduserer materialbruk og avfall i bygge- og eiendomsprosjekter, og vektlegger ombruk og rehabilitering.
  • Bærekraftige forretningsmodeller
    Gjennom innovasjonsselskapene og katapultene styrker Siva næringslivets omstillingsevne ved å øke andelen bedrifter med bærekraft integrert i forretningsmodellen – med mål om økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og styrket konkurransekraft.
Les mer om krav og forventinger per virkemiddel

Program

Siva er tydelig i sine forventninger til næringshagene og inkubatorenes prioriteringer av ideer og bedrifter med bærekraftig forretningsmodell, som vil være konkurransedyktige i framtidens markeder. Vi måler innovasjonsselskapene på hvor stor andel av bedriftene som forflytter seg oppover på SRL-skalaen, og hvor stor andel av bedriftene som bidrar til potensiell vesentlig positiv effekt på minst ett av seks miljømål i taksonomien. Andel bedrifter som har kvinnelig gründer og/eller kvinnelig daglig leder og/eller kvinnelig styreleder inngår også i målingene.

Les mer

Norsk katapult

Katapultene skal være spydspisser innenfor sine områder. De skal ha en sentral koblings- og koordineringsrolle i utvikling og oppbygging av ny grønn industri og omstilling av eksisterende industri. Gjennom årlige strategidialoger ser vi på katapultenes posisjon og rolle i prioriterte grønne verdikjeder, og hvordan deres kapasiteter kan benyttes i omstilling av eksisterende industri.

Les mer

Eiendom

Siva stiller høye krav til prosjektene vi investerer i. Dette gjelder både selve bygget, produksjonen og virksomheten som skal bruke bygningen. Prosjekter prioriteres ut fra deres evne til å bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og styrket konkurransekraft for norsk industri i markeder som etterspør grønne og bærekraftige produkter og løsninger.

Les mer

Eierskap

Siva støtter og påvirker innovasjonsselskapene gjennom opplæring, kompetansebygging og deling av beste praksis. Målet er økt bevissthet og forståelse for bærekraftige utfordringer og løsninger.

Gjennom aktivt eierskap og styrearbeid sørger vi for at bærekraft integreres i strategi og operativ drift.

Les mer

Styringsmodell og etterlevelse

Bærekraft er integrert i hele vår virksomhet, og arbeidet styres i tråd med overordnede forventninger i oppdragsbrev – med tydelig vekt på grønn omstilling, effektiv kapitalbruk og rapportering av resultater.

For å lykkes med klima- og miljømålene skal vi

  • prioritere bærekraftig omstilling i alle strategiske diskusjoner og aktiviteter
  • redusere vårt klima og miljøfotavtrykk
  • gi råd til våre oppdragsgivere som sikrer bærekraftig grønn innovasjon og omstilling av næringslivet
  • ivareta likestilling og mangfold
  • jobbe i og gjennom strategiske partnerskap og samarbeidsfora
  • optimalisere, utvikle og tilby programmer og ordninger fra ide til industri som sørger for grønn omstilling
  • prioritere hensyn til klima og miljø, i tilfeller der dilemma oppstår mellom ulike bærekraftshensyn
Tiltak og prioriteringer vi gjør som selskap
  • årlig revidere og implementere Siva sine strategier. Fagområdene konkretiserer bærekraftstrategien med egne handlingsplaner.
  • vurdere klima- og miljømåloppnåelse i alle beslutninger, også saker til ledermøtet og styret
  • redusere vårt klima og miljøfotavtrykk med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019
  • kontinuerlig søke nye måter å utføre vårt arbeid på
  • stille krav som offentlig innkjøper, utover minimumskrav

Dobbel vesentlighet 2025

EUs bærekraftsdirektiv Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et felles rammeverk for selskapers bærekraftsrapportering i EU og EØS. En viktig del av rapporteringsgrunnlaget er gjennomføring av en dobbel vesentlighetsanalyse.

Siva er per 2025 ikke omfattet av krav til rapportering i henhold til direktivet. Vi valgte likevel å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse i 2024 fordi den gir god oversikt over selskapets påvirkning på omgivelsene, og hvordan bærekraftsforhold påvirker våre muligheter til å levere på samfunnsoppdraget på lang sikt. Vår vurdering er at analysen fra 2024 fortsatt er gyldig.

Prosessen er basert på kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS 1 og 2) og anbefalinger fra EFRAG (the European Financial Reporting Advisory Group).

Figur 5.2

Arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen gjennomføres i flere faser.

Figur som viser faser i den doble vesentlighetsanalysen

Aktiviteter og påvirkning

Gjennom workshops og arbeidsmøter på tvers av organisasjonen har vi kartlagt Sivas aktiviteter og vurdert påvirkningen disse har eller kan ha.

Figur 5.3

Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse.

Figur som viser kartlegging av aktiviteter og påvirkning

For faktiske negative påvirkninger er vurderingen basert på alvorlighetsgraden. Potensielle negative påvirkninger er vurdert ut fra alvorlighetsgrad og sannsynlighet for at de skal inntreffe.

Oppsummering av aktiviteter og påvirkning

De vesentligste faktiske påvirkningene fra Sivas aktivitet er knyttet til eiendomsvirksomheten, både opp- og nedstrøms og egne aktiviteter. I tillegg er reiser foretatt av Sivas ansatte en vesentlig faktisk påvirkning. To av de sju mest vesentlige påvirkninger skjer innenfor biodiversitet og økosystemer (ESRS E4). De fem øvrige innenfor klimaendringer (ESRS E1):

  • arealbruk ved oppføring av nybygg: Arealbruk ved oppføring av nybygg (ESRS E4)
  • klimagassutslipp fra ansattreiser (ESRS E1)
  • klimagassutslipp som følge av innkjøp av byggematerialer (ESRS E1)
  • klimagassutslipp oppføring av bygg (ESRS E1)
  • klimagassutslipp drift av bygg (ESRS E1)
  • energibruk fra drift av bygg (ESRS E1)
  • utnyttelse av naturressurser som påvirker biologisk mangfold: Leietakere / samarbeidspartnere som benytter rene naturressurser i sin produksjon som påvirker økosystem. (ESRS E4)

Risiko og muligheter

Vurderingen av risiko er basert på potensielt omfang av finansielle effekter og sannsynligheten for at de skal inntreffe (jf. ESRS 1 § 51). Tilsvarende for vurderingen av muligheter: potensiell positiv effekt og sannsynlighet for at de skal inntreffe.

Figur 5.4

Kartlegging og vurdering av risiko og muligheter.

Figur som viser vurdering av materiell risiko og muligheter

Oppsummering av risiko og muligheter

Vår analyse viser vesentlig risiko innen kategorien klimaendringer (ESRS E1). Risikoen er særlig knyttet til eiendomsaktiviteten og områdene klimatilpasninger og energibruk. Når det gjelder klimatilpasninger er det økt risiko for høyere vedlikeholds- og reparasjonskostnader som følge av ekstremvær. Vi ser også en risiko for at økte energikostnader kan svekke leietakernes evne til å betale husleien. En annen potensiell risiko er skjerpede krav til miljø og bærekraftige løsninger. Dette kan føre til kostnadsøkninger, som igjen kan føre til at prosjektene ikke oppfyller våre avkastningskrav. Dette vil kunne begrense våre investeringsmuligheter. Analysen viser også vesentlig risiko innenfor temaet forurensing (ESRS E2). Uønskede tilfeller av forurensing fra virksomhet inne i bygninger som eies av Siva er skadelig både for naturen og vårt omdømme. Dette kan ha betydelige ulemper for vår mulighet til å utføre samfunnsoppdraget.

Beslutninger og oppfølging av resultatene fra vesentlighetsanalysen

Vesentlighetsanalysen viser de områdene hvor Siva har størst mulighet til å redusere negativ påvirkning på natur og miljø.

For å sikre positiv påvirkning på naturmangfold og økosystemer skal vi iverksette tiltak i våre eiendomsinvesteringer. Som minimum skal vi redusere egen negativ påvirkning i valg av tomter og oppføring av industribygninger. Vi skal videreutvikle vår bestillerkompetanse slik at vi er bedre rustet til å sette konkrete krav til leveranser som har påvirkning på miljø og bærekraft. Dette gjelder både i arbeid med nybygg og rehabilitering.

Siva skal være en pådriver for sirkulær økonomi i eiendomsprosjekter, katapultprosjekter og programaktiviteten. Vi har en tydelig målsetting om å redusere klimagassutslippene knyttet til egen reiseaktivitet.

Virkemiddel for virkemiddel: Bidrag og styring

Innovasjonsprogrammer (næringshage og inkubator)

  • Formål: Øke bedrifters innovasjonskraft og bærekraftsevne i hele landet.
  • Slik styrer vi: Programkrav og oppfølging vektlegger bærekraft i forretningsmodell, SRL-utvikling (Sustainable Readiness Level) og bidrag til EU-taksonomiens miljømål. Det måles også på andelen selskaper som har kvinnelig grunder og/eller ledelse.

Norsk katapult

  • Formål: Raskere, rimeligere og bedre vei fra idé til marked ved å tilby test‑ og demoanlegg, teknologi og kompetanse som understøtter den grønne omstillingen.
  • Slik styrer vi: Klare prioriteringer for prosjekter med dokumentert klima‑/natur- eller bidrag til økt sirkularitet, og styrket regiondekning.

Eiendom

  • Formål: Senke barrierer for grønn industri, bidra til grønn omstilling og utløse industriell verdiskaping.
  • Slik styrer vi: Vi gjør grundige vurderinger av industribedriften vi investerer for, produktet som skal fremstilles, produksjonsprosessen og verdikjeden produktet inngår i. I tillegg stiller vi krav til at alle byggeprosjekt skal oppfylle kravene i taksonomien og strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050. Der det er relevant sikter vi mot en høyest mulig klassifisering i sertifiseringsordningen BREEAM-NOR. I forvaltningen av eiendomsporteføljen overvåkes energibruken og det investeres i effektiviseringstiltak der det er riktig.

Industriparker og tilrettelegging

  • Formål: Tilgjengeliggjøre attraktiv, lavutslipps- og arealeffektiv industriell infrastruktur som muliggjør ny eksport og industrielle symbioser.
  • Slik styrer vi: Arealintensitet, fortetting og sirkulære verdikjeder prioriteres. Naturhensyn tas tidlig inn i regulering. Infrastruktur for fornybar energi og delte ressurser.

Klimagassutslipp i 2025

Gjennom regnskapsdata beregnes klimagassutslippene opp- og nedstrøms basert på alle økonomiske transaksjoner. 

Utslippstallene for Siva SF er beregnet fra alle økonomiske transaksjoner knyttet til statsforetaket. I utslippstallene for Siva Eiendom Holding AS inngår regnskapsdata for 34 eiendomsselskaper. Utslipp fra leietakeres energibruk i industribygg er ikke inkludert, da dette er bedriftsspesifikk informasjon.

Det er innhentet regnskapsdata for 52 innovasjonsselskaper i sivastrukturen og fem katapulter/katapultnoder. Hvert enkelt selskaps utslippstall er korrigert ved å se på tilskuddet fra Siva som andel av total omsetning. 

Klimagassutslippene fordeles på scope 1, 2 og 3. Fordelingen er foreløpig ikke hundre prosent korrekt,  fordi alle transaksjoner ikke er korrekt identifisert. For eksempel vil klimagassutslipp fra innkjøpt energi til egen bruk, som skal rapporteres som scope 2, for mange selskap rapporteres som scope 3. Dette skyldes at energibruken i egne lokaler inngår i leiekostnaden som utleier fakturerer selskapet, og ikke som en egen faktura. 

Tabell 5.1

Samlede utslipp for Siva, tonn CO2-ekvivalenter. Spendbaserte utslipp. Tall for 2024 i parantes.

Samlede utslipp for Siva, tonn CO2-ekvivalenter

Siva gjør tiltak for å redusere klimagassutslippene for egne kontorlokaler. Økt bruk av digitale løsninger har redusert forbruket av kontorrekvisita som for eksempel papir, toner printertoner og skriveblokker. For innkjøp er det beregnet klimagassutslipp, og disse tallene brukes som grunnlag for tiltak for å redusere utslippene over tid. Siva er tilsluttet statens fellesavtaler for innkjøp, hvor det stilles krav til bærekraft i alle anskaffelser.

Siva er Miljøfyrtårn-sertifisert og følger blant annet opp kildesortering av eget avfall. Energibruken i egne lokaler følges opp av utleier som har energioppfølgingssystem som sikrer effektiv drift.

Energibruk og utslippstall for eiendomsporteføljen

Siva måler energibruk og klimagassutslipp fra eiendomsporteføljen vi eier og forvalter. Bygningsmassen i porteføljen er inndelt i tre kategorier.

Figur 5.5

Kategorisering av eiendomsporteføljen.

Kategorisering av eiendomsporteføljen.

Energibruk – totalt

Den registrerte energibruken i porteføljen har økt med 24 prosent i perioden 2023 til 2025. Utviklingen er ulik for de ulike bygningskategoriene. Detaljene om dette er vist i figur 5.1. Økningen i den totale energibruken skyldes i hovedsak en gradvis inkludering av nye bygg i porteføljen. For eksempel ble Siva Eyde og Siva Skjervøy lagt til som barehouse-bygg i 2024, mens Siva Tromsø Byggetrinn 4, kontorbygg, og Siva Bømlo, «annet», ble inkludert samme år.  Dette gjør at porteføljen består av et større oppvarmet areal som fører til økt totalforbruk.

Vi gjør oppmerksom på at tallene for de enkelte årene ikke uten videre kan sammenlignes. Dette skyldes at det i perioden er eiendommer som er solgt, det vil si har gått ut av porteføljen og bygningsmasse som har kommet til.

Figur 5.6

Energibruk (kWh) i eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Grafer som viser energibruk (kWh) i eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Grunnet manglende historikk er følgende bygg utelatt fra tallgrunnlaget:

  • Siva Drag Eiendom AS (Barehouse, solgt i 2023)
  • Siva Kongsvinger Eiendom AS (Barehouse, solgt i 2023)
  • Fakkelgården AS (Kontor, solgt i 2023)
  • Siva FE Energibygget AS (Kontor, solgt i 2024)
  • Siva Kjeller Eiendom AS (Kontor, solgt i 2025).
  • Siva Lenvik Eiendom AS (Barehouse, solgt i 2025)

Produksjon av energi

I noen bygninger produseres det energi ved at det er installert solceller. I tillegg utnyttes omgivelsesvarme ved hjelp av varmepumper. Produsert energi fra solceller i 2025 er illustrert i figur 5.2.

Figur 5.7

Energi produsert (kWh) ved hjelp av solceller i eiendomsporteføljen i 2025.

Kakediagram som viser energi produsert (kWh) ved hjelp av solceller i eiendomsporteføljen i 2025.

Energibruk – per kvadratmeter

Der total energibruk er et direkte resultat av porteføljens størrelse, gir energibruk per kvadratmeter et tydeligere bilde på porteføljens energieffektivitet. Parameteren ser forbi effekten på totalforbruk som forekommer ved en økning eller reduksjon i dens størrelse, og fokuserer på den spesifikke energibruken, målt som energi per kvadratmeter oppvarmet areal. Dette sier noe om hvor effektivt energien brukes.

Dette er tall som viser effekten av investeringer i effektiviseringstiltak og tiltak som gjøres for å sikre effektiv drift av bygningsmassen. Da inn- og utgang av eiendommer gjennom året har stor innvirkning på statistikken, inkluderes utelukkende de som har hatt et fullt driftsår.

Energibruken per kvadratmeter kontorareal i porteføljen er redusert med 9,7 prosent. I kategorien «annet» er reduksjonen på 22,8 prosent. Reduksjonen forklares i hovedsak av følgende faktorer:

  • Fullt driftsår for Tromsø byggetrinn 4 i 2025, oppført i henhold til BREEAM Outstanding. Bygningsmassen utgjør om lag 10 000 kvadratmeter med en spesifikk årlig energibruk på 81,3 kWh per kvadratmeter.
  • Fullt driftsår for Siva Bømlo i 2024. Bygningen er på om lag 7000 kvadratmeter og har en spesifikk årlig energibruk på 62,2 kWh per kvadratmeter.
  • Energieffektiviserende tiltak for eiendommene Fjellregionen og Verdalen.
  • Noe økt ledighet i Herøya industripark reduserer eiendommenes totalforbruk.

Andelen som består av kontorlokaler utgjør et oppvarmet areal på om lag 60 000 kvadratmeter, mens kategorien «annet» omfatter rundt 20 000 kvadratmeter. Dette fører til at den lave spesifikke energibruken i Siva Bømlo får stor påvirkning på kategorien «annet». Til sammenligning vil Tromsø Byggetrinn 4, som er et meget energieffektivt bygg, påvirke spesifikk energibruk i kontorporteføljen i mindre grad.

Når det gjelder Barehouse-porteføljen viser tallene en økning i kWh per kvadratmeter. Dette inkluderer energibruk til industribedriftenes produksjon, som har økt i rapporteringsperioden. Siva har ingen direkte påvirkning på bedriftenes energibruk. 

Figur 5.8

Spesifikk energibruk (kWh per kvadratmeter) i eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Graf som viser spesifikk energibruk (kWh per kvadratmeter) i eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Klimafotavtrykk

Klimafotavtrykket fra strømforbruk er beregnet ved hjelp av lokasjonsbasert metode, det vil si utslippene fra den faktiske strømmen som fysisk leveres i Norge, påvirket av import fra blant annet Sverige. Dette viser det reelle fotavtrykket ved bruk av elektrisk kraft. For fjernvarme er det benyttet CO2-ekvivalenter oppgitt av den enkelte fjernvarmeleverandør.

Fra 2023 til 2024 har det vært en reduksjon i eiendomsporteføljens klimafotavtrykk. Dette forklares delvis av endringer i NVE sin strømdeklarasjon. Fra 2023 til 2024 er utslippene per kWh redusert fra 15 gram per kg CO2e til 11,9. Videre har vår fjernvarmeleverandør i Tromsø redusert sitt avtrykk fra 15,7 til 12 gram CO2 per kWh i perioden 2023 til 2024.

For 2024-2025 ser vi en økning i klimagassutslippene. Dette samsvarer med porteføljens totale økning i energiforbruk i perioden på 17,4 prosent. Det foreligger per i dag ikke strømdeklarasjon fra NVE for 2025. Det er derfor benyttet samme utslippsintensitet for 2025 som for 2024.

Figur 5.9

Klimafotavtrykk (kg. CO2e) fra eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Graf som viser klimafotavtrykk (kg. CO2e) fra eiendomsporteføljen i perioden 2023 til 2025 fordelt på kategoriene Barehouse – Industri, Flerbruker – Annet, Flerbruker – Kontor.

Miljøtårnsertifisering

Siva SF ble sertifisert som Miljøfyrtårn i juni 2022, og re-sertifisert i 2025. Gjennom dette har vi forpliktet oss til å iverksette tiltak og ta ansvar for å redusere vår miljøbelastning. Det jobbes kontinuerlig for å styrke den enkelte ansattes bevissthet og kompetanse på området.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022. Den skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Publisering av redegjørelser for aktsomhetsvurderinger er én måte allmennheten får tilgang til slik informasjon på.

Sivas redegjørelse omfatter kartlegging og risikovurdering både av egen virksomhet, vår leverandørkjede og Sivas datterselskaper.

Redegjørelse for aktsomhetsvurdering (siva.no). Se også vedlegg 5 Redegjørelse for aktsomhetsvurdering iht. Åpenhetsloven.

Vi har i vårt arbeid med åpenhetsloven og tilhørende aktsomhetsvurderinger tatt utgangspunkt i OECDs veileder og rammeverk for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.

Til toppen