Sivas oppgave er å bidra til at programoperatørene utvikles til relevante og sterke næringshage- og inkubatormiljøer, som bidrar til bærekraftig omstilling og vekst i norsk industri og næringsliv.

Næringshagene og inkubatorene er tett på næringslivet og FoU-aktører. Samlet tilbyr de mer enn 600 rådgivere til gründere, oppstartsbedrifter og etablerte bedrifter. Bedriftene får oppfølging i en kritisk fase av utviklingen og blir koblet opp mot relevante virkemidler, investorer, industrielle partnere, forskningsmiljø m.m. De siste årene har bedriftene i økende grad fått hjelp fra flere programoperatører på tvers av de to programmene. Dette er en stor styrke med en koordinert nasjonal struktur, og sikrer et godt og relevant kompetansetilbud uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert. Programaktiviteten kan oppsummeres i områdene kompetanse, tilskudd og nettverk. Tilskudd til den enkelte næringshage og inkubator er viktig, men likevel bare en del av det som utgjør samlet programinnhold og leveranse fra Siva. Gjennom programmene får operatørene tilgang til fysiske og digitale arenaer for kompetanseutvikling og deling av god praksis, utviklingssamtaler, rådgiving fra Siva, verktøy og maler, nettverk m.m.

Næringshageprogrammets hovedmål er å styrke bærekraftige og omstillingsdyktige bedrifter ved å øke verdiskapingen basert på regionale fortrinn.

Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel. Med en visjon om å utvikle bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene bidrar Siva med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 37 næringshager over hele landet. Disse er innovasjonsselskap med privat aksjemajoritet, som sammen med andre aktører utgjør sterke innovasjonsmiljø. Næringshagene utvikler og tilbyr tjenester til bedrifter for å bidra til vekst og omstilling av industri og næringsliv. Næringshagene initierer og tilrettelegger for kompetanse- og nettverksaktiviteter, og tilbyr faglige tjenester, rådgivning og verktøy for små og mellomstore bedrifter.

Programmet eies av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Fylkeskommunene er oppdragsgivere.

Inkubasjonsprogrammets hovedmål er å øke nasjonal verdiskaping ved å finne, videreutvikle og kommersialisere gode idéer til nye vekstbedrifter, samt bidra til ny vekst i etablerte virksomheter.

Inkubasjonsprogrammets visjon er å utvikle fremtidens bærekraftige vekstbedrifter. Programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping og eksport i bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. En viktig del av arbeidet er å utvikle sterke team, koble bedriftene opp mot strategiske samarbeidspartnere som næringsliv, FoU- og kapitalmiljø, og bidra til at bedriftene raskest mulig kommer ut i markedet.

Inkubatorene bidrar til at bedrifter vokser og når sitt verdiskapingspotensial. De 36 inkubatorene tilbyr tjenester innen bedriftsetablering, rådgiving og forretningsutvikling, og letter tilgangen til kompetanse, kapital og nettverk. I tillegg tilbys et fysisk miljø eller en innovasjonsarena hvor det legges til rette for at bedriftene utvikler og lærer av hverandre.

Inkubasjonsprogrammet eies av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Fylkeskommunene er oppdragsgivere.

Begge programmene var i 2025 finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet, via fylkeskommunene som oppdragsgivere. Samlet tildeling fra fylkeskommunene i 2025 var 271 millioner kroner. Av disse er 243,8 millioner finansiert over kapittel 553 post 61, mens 27,2 millioner kroner er bevilget av egne midler fra fylkeskommunene. Det er periodisert 6,7 millioner til 2026. I tillegg var det en periodisering fra 2024 på 2,2 millioner kroner. Totalt har inkubatorene og næringshagene blitt tilført 266,5 millioner kroner i 2025. 

I tildelingene inngår i overkant av 20 millioner kroner som åtte fylkeskommuner og en kommune (Agder, Finnmark, Innlandet, Nordland, Rogaland, Telemark, Vestfold, Vestland og Drammen kommune) bevilget til næringshagene og inkubatorene i sine respektive fylker utover ordinært programtilskudd. Akershus, Buskerud og Oslo har bevilget midler til gjennomføring av forprosjekt med 150 000 kroner pr prosjekt.

I hele 2025 har Siva sammen med Innovasjon Norge utviklet rapporteringsmodulen for inkubasjons- og næringshageprogrammene i Flerbedriftsportalen. Inkubatorene og næringshagene gjennomførte årsrapporteringen for 2025 i portalen. I løpet av 2025 har svært mye funksjonalitet blitt ferdigutviklet. Det gjenstår noe utviklingsarbeid i 2026, men i et langt mindre omfang enn det som er gjennomført i 2025. Det har også i 2025 vært vesentlige kostnadsoverskridelser knyttet til Flerbedriftsportalen

Som det fremgår i dypdykket om kundetilfredshet, er næringshagelederne svært fornøyde med det nye rapporteringssystemet. Også blant inkubatorlederne er tilfredsheten langt høyere i 2025 enn året før. Det har vært jobbet mye med videreutvikling av systemet i 2025, og dette synes å ha gitt resultater i form av høyere tilfredshet blant brukerne.

Gjennom programvirksomheten har Siva utviklet sterke og relevante innovasjonsmiljøer i hele Norge. Disse utgjør et nasjonalt nettverk som sikrer bærekraftig vekst og verdiskaping i næringslivet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mål- og resultatstyring (MRS) er et av de grunnleggende styringsprinsipper i staten. Programvirksomheten måles ved hjelp av styringsindikatorer (vekst i omsetning og verdiskaping, samt kundetilfredshet) og støttende analyser. Nedenfor oppsummeres de viktigste resultatene i 2025 knyttet til MRS-rapporten.

Ved årsslutt 2025 var det 36 inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram og 37 næringshager i Sivas næringshageprogram (fotnote). Næringshagene skal hovedsakelig være lokalisert i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, mens inkubatorene også er lokalisert i større byer. Det er programoperatører i alle landets fylker. I 2025 finner vi bedrifter som var aktive i programmene i 324 av landets 357 kommuner (91 prosent).

Totalt har programoperatørene fått tilført 266,5 millioner kroner i 2025. Dette er finansiert med oppdrag fra fylkeskommunene. Tilskuddene fordeler seg med 161,6 millioner kroner til inkubatorene og 104,9 millioner kroner til næringshagene. De differensierte tilskuddsmodellene utgjør 243,3 millioner kroner samlet for begge programmene.

Hvert år utarbeider inkubatorene og næringshagene måltall for aktiviteten det kommende året. Inkubatorene hadde ambisjoner om å jobbe aktivt med 1 989 bedrifter i 2025, og oppnådde en samlet måloppnåelse på 102 prosent. Næringshagene hadde ambisjon om å jobbe med totalt 2312 målbedrifter, og nådde 98 prosent av samlet måltall.

Høsten 2024 ble de første differensieringsanalysene i de nye programmene gjennomført. Dette resulterte i innplassering av inkubatorene og næringshagene i de differensierte tilskuddsmodellene, vedtatt av fylkeskommunene. Neste differensieringsanalyse gjennomføres høsten 2026. Det er derfor ingen inkubatorer eller næringshager som har fått endret innplassering i differensieringsmodellene i 2025.

Følgende vedlegg inneholder mer informasjon om programoperatørene, tilskudd og differensierte tilskuddsmodeller:

Alle prosjektene nevnt nedenfor utgjør programmidler utover ordinære tilskudd. Formålet er økt aktivitet i programmene, et bedre og mer omfattende tilbud til bedriftene, samt utvikling av programmene og operatørene.

Fylkeskommunene kan gi Siva i oppdrag å gjennomføre forprosjekt for å vurdere om aktører kvalifiserer til opptak som operatør i programmene. I 2025 fikk Siva slike forprosjektsoppdrag fra Oslo kommune, Buskerud fylkeskommune og Akershus fylkeskommune.

Foreningen Næringshagene i Norge har gjennom avtale med Siva hatt ansvaret for å følge opp to prosjekter innenfor ekstrasatsingene; Vekstsporet og Kompetanseforum 2.0. Prosjektene skal styrke næringshagenes aktiviteter, effektivitet og resultater ved å utvikle ny arbeidsmetodikk, relevante verktøy og moderne samarbeidsformer.

Geografiske utvidelser av programvirksomheten kan gis i oppdrag til Siva fra fylkeskommunene. Dette vil medføre at noen programoperatører får tilført ekstra tilskudd for å utvide sitt geografiske nedslagsfelt. Dette kan være en mer hensiktsmessig måte å tilby programmene til flere bedrifter enn å ta opp nye operatører. I 2025 fikk Siva slike oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vestland fylkeskommune.

Bransjeutvidelser er også en måte å styrke programaktiviteten på. Dette innebærer at en eller flere programoperatører får oppdrag med å jobbe mot særskilte bransjer, og at denne aktiviteten går utover det som kan forventes innenfor ordinært programtilskudd. Siva fikk i 2025 oppdrag fra Nordland fylkeskommune på tre bransjeutvidelser.

Se dypdykket for mer innsikt i forprosjektet og ekstrasatsingene.

Bærekraft er en integrert del av både inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet og defineres i bred forstand innenfor økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Programoperatørene skal aktivt inkludere bærekraft i sine tjenester og der hvor det er mulig bruke det som et konkurransefortrinn i utvikling av forretningsmodeller og omstillingsprosesser.

Ifølge kundetilfredshetsundersøkelsen oppgir 22 prosent av inkubatorbedriftene at inkubatoren har vært ganske eller svært viktig for deres arbeid med bærekraft. 17 prosent svarer at inkubatoren har bidratt til at de har blitt mer klima- og miljøvennlig. Dette er en liten nedgang fra 2024. Tilsvarende tall for næringshageprogrammet er henholdsvis 34 prosent og 30 prosent (også en liten nedgang fra 2024-undersøkelsen).

Begge programmene benytter SRL-skalaen (Sustainable Readiness Level) for å måle bærekraft. Denne viser hvor moden en bedrift er i arbeidet med å integrere bærekraft i sin forretningsmodell. Skalaen består av ni utviklingsnivåer, som beskriver hva som kreves for å oppnå hvert nivå. Måltallene i programmene er knyttet til årlig endring i SRL-nivå.

Siva har fått tilbakemelding fra programoperatørene om at arbeidet med SRL-skalaen har vært krevende, og at den ikke har vært tydelig nok. I 2025 satte Siva ned en arbeidsgruppe, og involverte representanter fra inkubatorene og næringshagene som fikk komme med innspill basert på metodikk som de allerede benyttet. Arbeidet resulterte i en ny beskrivelse av skalaen (figur 8.3) som nå er tilgjengelig for alle operatørene. Den innebærer en forenkling av nivåbeskrivelsene og en tydeliggjøring av hva som skiller de ulike nivåene. Revideringen medfører at næringshagene og inkubatorene kan ha brukt skalaen noe annerledes i sin rapportering for 2025 enn årene før.

Ifølge kundetilfredshetsundersøkelsen oppgir 22 prosent av inkubatorbedriftene at inkubatoren har vært ganske eller svært viktig for deres arbeid med bærekraft. 17 prosent svarer at inkubatoren har bidratt til at de har blitt mer klima- og miljøvennlig. Dette er en liten nedgang fra 2024. Tilsvarende tall for næringshageprogrammet er henholdsvis 34 prosent og 30 prosent (også en liten nedgang fra 2024-undersøkelsen).

Fylkeskommunene er oppdragsgivere for inkubasjons- og næringshageprogrammene. Den enkelte fylkeskommune er oppdragsgiver på regionalt nivå, mens fylkeskommunene samlet er oppdragsgivere på programnivå og nasjonalt. En viktig del av forvaltningen av programmene er å være en profesjonell og effektiv oppdragstaker for fylkeskommunene, hver for seg og samlet på fellesoppdraget.

Styringsdialogen med fylkeskommunene er omfattende. Det krever tid og ressurser av Siva, og gir samtidig god innsikt i regionale behov og fortrinn. Årshjulet for den regionale og nasjonale styringsdialogen fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er førende for samarbeidet. Siva opplever at styringsdialogen med fylkeskommunene er god. Det er regionale forskjeller på omfanget. Rapportering av resultater og status til de enkelte fylkeskommunene skjer på de regionale styringsmøtene, skriftlig årsrapport med en egen utvidet regionalrapport, samt løpende gjennom året. Det ble gjennomført to nasjonale styringsmøter i regi av Næringssjefkollegiet, 6. juni og 17. oktober.

Programstyret (fotnote) har fullmakt til å koordinere fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for Sivas programmer. De har gjennom sin rolle bidratt til å styrke den regionale medvirkningen i programvirksomheten, og vært viktig i gjennomføring av den nasjonale styringsdialogen. Oppfølging av årshjulet for programmene er sentralt i styrets arbeidt, blant annet budsjettinnspill på kap. 553 post 61 2027-2029. I 2025 ble det gjort et omfattende arbeid knyttet til revidering av differensieringskritirene, inklusive måltall, og dette har ført til effektivisering av forvaltningen av programmene. Etter at forslag til statsbudsjett ble fremlagt har virksomhetsoverdragelsen av programmene fra Siva til Innovasjon Norge vært en sentral sak.

Nasjonalt programråd er et rådgivende organ for Siva og programstyret. Programrådet består av representanter fra fylkeskommunene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Næringshagene i Norge og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge. Det er gjennomført tre møter i 2025.

Siva og fylkeskommunene bidrar i fellesskap til å utvikle en sterk regional og nasjonal innovasjonsstruktur som tilgjengeliggjøres til næringslivet over hele landet.