Resultataddisjonalitet i katapultordningen viser til resultater som skapes gjennom prosjektene som gjennomføres i katapultene. Dette omfatter omfanget av prosjektaktivitet, bruk av katapultenes fasiliteter og tjenester, samt relevans og kvalitet i leveransene til brukerne. Det belyses både hvilke resultater brukerne oppnår gjennom prosjektene, og hvilken gevinst kjernepartnerne har av deltakelsen.

Denne delen belyser omfanget av prosjektaktiviteten og bruken av katapultenes fasiliteter i 2025. Totalt er 1382 prosjekter gjennomført eller pågående. Av disse har 1083 kommet via katapultenes administrasjon (fasilitator). Disse vurderes å ha høy addisjonalitet, da de med stor sannsynlighet ikke ville blitt gjennomført uten katapultenes tjenestetilbud. 

Prekvalifisering og industriell rådgivning: Av prosjektene via fasilitator er 753 klassifisert som prekvalifisering eller industriell rådgivning. Disse representerer hhv. de innledende og modnende fasene i bedriftenes utviklingsløp. Prekvalifisering omfatter et strukturert avklaringsarbeid før et konkret test- eller utviklingsprosjekt, hvor formålet er å vurdere tekniske forutsetninger og gjennomføringsevne. Målet er enten å modne prosjektet frem til et konkret testløp, eller raskt å avklare manglende levedyktighet («fail fast»). Industriell rådgivning retter seg mot virksomheter med potensial for videre industrialisering og skalering, og innebærer tettere oppfølging og strategisk kompetansebidrag.

Konkrete test- og kompetanseprosjekter: De resterende 330 prosjektene via fasilitator er konkrete test- og kompetanseprosjekter. Her benytter bedriftene katapultenes fasiliteter og spesialistkompetanse til testing, pilotering, verifisering eller oppskalering av teknologi, produkt eller prosess.

I tillegg er 299 prosjekter gjennomført direkte via katapultenes kjernepartnere på saminvestert infrastruktur. Disse inngår ikke i videre analysegrunnlag, grunnet mer begrenset datatilgang. Samlet viser dette at prosjektaktiviteten i ordningen omfatter både bred mobilisering i tidlig fase og konkrete utviklingsløp med bruk av avansert test- og kompetanseinfrastruktur.

Figur 9.11 viser utviklingen i antall prekvalifiseringsprosjekter og prosjekter innen industriell rådgivning per katapultområde i perioden 2023-2025. Omfanget har økt betydelig i flere av områder, særlig innen material og digital. Veksten må ses i sammenheng med etableringen av nye katapultnoder fra 2024, som har styrket mobilisering og kapasitet til å gjennomføre innledende prosjektløp.

Aktivitetsnivået varierer mellom katapultområdene og reflekterer forskjeller i etterspørsel og modenhet i node- og partnerskapsstrukturene. For havområdet er nivået lavere og mer stabilt som følge av strukturelle endringer og at Ocean Innovation katapultsenter gikk ut av ordningen i 2025.

Figur 9.12 viser utviklingen i antall konkrete test- og kompetanseprosjekter per katapultområde i perioden 2021-2025. Et konkret test- og kompetanseprosjekt innebærer at en bedriftskunde gjennomfører testing, verifisering eller videreutvikling av teknologi, produkt eller prosess ved bruk av katapultenes fasiliteter og spesialistkompetanse. Prosjektene omfatter typisk pilotering, prototyping, demonstrasjon eller oppskalering mot industriell bruk.

Aktivitetsnivået varierer mellom katapultområdene og over tid. Utviklingen reflekterer både etterspørsel fra næringslivet og strukturelle endringer i ordningen, herunder etablering av noder og midlertidige endringer i investeringsaktiviteten i enkelte år.

Det lave prosjektnivået innen hav i 2025 må ses i sammenheng med at Ocean Innovation gikk ut av ordningen. Dette medførte redusert aktivitet i overgangsperioden, samtidig som tilhørende noder var i en oppstartsfase og ennå ikke fullt operative. For materialområdet fremstår omfanget noe lavere enn for øvrige områder, blant annet fordi enkelte prosjekter gjennomføres direkte via kjernepartnere og dermed ikke inngår i tallgrunnlaget.

For å belyse den bredere mobiliseringen og interessen for ordningen, rapporteres det også på antall henvendelser til katapultene, herunder hvor mange som avsluttes som «fail fast». Antall henvendelser gir en indikasjon på behov og etterspørsel, mens andelen som avklares tidlig viser hvordan katapultene bidrar til rask og effektiv vurdering av prosjekters gjennomførbarhet.

Denne delen belyser hvem som benytter katapultenes tjenester og omfanget av unike brukere i ordningen i 2025. Antall unike bedrifter gir et bilde av rekkevidde, etterspørsel og hvor bredt katapultene når ut i næringslivet.

Totalt benyttet 1371 unike bedrifter katapultenes tjenester. Dette inkluderer både bedrifter som har gjennomført prekvalifisering eller industriell rådgivning, og bedrifter som har deltatt i konkrete test- og kompetanseprosjekter.

Figur 9.15 viser utviklingen i antall unike brukere av katapultenes tjenester, fordelt på brukere av prekvalifisering og industriell rådgivning samt brukere av konkrete katapultprosjekter i perioden 2021-2025. Antall unike brukere har variert mellom katapultområdene og over tid, men med gjennomgående høy aktivitet i flere områder i 2025.

Prekvalifisering ble introdusert i 2023, og for flere katapultområder er det en tydelig sammenheng mellom omfanget av prekvalifisering og antall brukere i konkrete prosjekter. Dette indikerer at mobilisering i tidlig fase bidrar til å utvikle et bredere brukergrunnlag for test- og kompetanseprosjekter. Variasjoner mellom områdene må ses i lys av forskjeller i næringsstruktur, modenhet i økosystemet og strukturelle endringer i ordningen, herunder etablering av noder og overgangsfaser i enkelte katapultområder.

For å utdype hvem ordningen når, belyses fordelingen av brukere etter bedriftsstørrelse. I 2025 utgjorde små og mellomstore bedrifter (SMB-er) 665 av 767 unike bedrifter som gjennomførte konkrete prosjekter (87 prosent). Dette viser at katapultordningen i stor grad treffer små og mellomstore virksomheter, som ofte har begrenset tilgang til avansert testinfrastruktur og spesialisert kompetanse.

Samtidig benyttes katapultene også av større nasjonale og internasjonale selskaper. Dette bidrar til kompetanseoverføring, industrielle partnerskap og styrking av økosystemet rundt ordningen. Fordelingen mellom SMB-er og større bedrifter gir et bilde av både bredden i brukerbasen og ordningens strategiske betydning.

Denne delen belyser relevansen av katapultenes kompetanse og infrastruktur, basert på tilbakemeldinger fra brukerne (kundetilfredshetsundersøkelsen, KTU) og fra kjernepartnerne (selvrapportering). Samlet gir dette et bilde av hvordan tjenestene oppleves fra etterspørselssiden, og hvordan infrastrukturen vurderes og benyttes fra tilbudssiden.

Kundetilfredshetsundersøkelsen (KTU) viser at kompetanse og testinfrastruktur samlet vurderes som relevante, med en gjennomsnittlig skår på henholdsvis 4,4 og 3,6 på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er høyest (N=22). Datagrunnlaget er begrenset og må tolkes med varsomhet. Kombinasjonen av bruker- og partnerperspektivet gir likevel en indikasjon på hvordan kompetanse og infrastruktur fungerer operativt i ordningen.

Samtidig benyttes katapultene også av større nasjonale og internasjonale selskaper. Dette bidrar til kompetanseoverføring, industrielle partnerskap og styrking av økosystemet rundt ordningen. Fordelingen mellom SMB-er og større bedrifter gir et bilde av både bredden i brukerbasen og ordningens strategiske betydning.

Figur 9.16 viser kjernepartnernes vurdering av hvor stor andel av tilgjengelige timer i saminvestert infrastruktur som benyttes gjennom katapulten. Den økte andelen som oppgir at infrastrukturen ikke er saminvestert i 2025 må ses i sammenheng med etableringen av nye katapultnoder, hvor flere kjernepartnere ennå ikke har mottatt investeringsmidler. Dette påvirker den samlede prosentvise kapasitetsutnyttelsen.

Ser man bort fra denne effekten, indikerer svarene en kapasitetsutnyttelse i 2025, på nivå med 2023 og 2024. Utnyttelsesgraden kan påvirkes av flere faktorer, blant annet hvor stor andel av den totale kapasiteten som tilgjengeliggjøres til katapultformål. 

Siva har pågående prosesser hvor kapasitetsutnyttelse undersøkes nærmere, slik at kapasiteter i ordningen i så stor grad som mulig imøtekommer brukernes behov.

Denne delen belyser prosjektgjennomføring og resultater sett fra brukernes perspektiv. Indikatorene bygger på data fra kundetilfredshetsundersøkelsen (KTU) og gir innsikt i hvordan brukerne vurderer prosjektgjennomføring, måloppnåelse og i hvilken grad katapultenes tjenester har innfridd forventningene.

Svarprosenten i KTU er relativ lav, hovedsakelig som følge av strukturelle utfordringer i registrering og rapportering i portalløsningen. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet og kan ikke anses som fullt representative. Når det er nevnt, gir svarene en indikasjon på brukernes opplevelse av kvalitet, relevans og effekt av tjenestene.

Figur 9.17 viser at et klart flertall av respondentene vurderer katapultenes fasiliteter og kompetanse som relevante i stor eller svært stor grad for gjennomføringen av prosjektet. Tilsvarende oppgir majoriteten at hensikten med prosjektet i stor grad ble oppnådd. Andelen som vurderer relevans og måloppnåelse som lav, er begrenset.

Resultatene indikerer gjennomgående høy tilfredshet med kompetanse og infrastruktur, og at tjenestene oppleves som formålstjenlige for prosjektgjennomføringen. Samtidig må funnene ses i lys av den relativt lave svarprosenten, og tolkes som indikative heller enn fullt representative for alle brukere.

Denne delen belyser hvilke gevinster kjernepartnerne opplever som følge av deltakelse i katapultordningen. Indikatorene gir innsikt i hvordan prosjektene bidrar til kompetanseutvikling, markedsposisjon, nettverksbygging og videre utvikling av infrastruktur og tjenester.

Kjernepartnernes gevinst er en forutsetning for ordningens langsiktige bærekraft. Vurderingene gir også et bilde av i hvilken grad deltakelsen skaper merverdi utover direkte prosjektinntekter, herunder styrket innovasjonsevne og nye samarbeidsrelasjoner.

Figur 9.18 viser kjernepartnernes vurdering av kunnskapsgevinster som følge av at andre bedrifter benytter deres fasiliteter til testing og pilotering, på en skala fra 1 til 5 hvor 5 er størst. Samlet ligger vurderingene over 3, noe som indikerer moderat til høy kunnskapsgevinst ved å åpne for eksterne brukere. I flere katapultområder økte skårene fra 2022 til 2023, før de i enkelte tilfeller har stabilisert seg eller variert noe i 2024 og 2025.

Havområdet skiller seg ut med særlig høye vurderinger i 2023, mens øvrige områder ligger relativt stabilt mellom 3 og 4,5 over perioden. Gjennomsnittlig skår viser mindre variasjon over tid, noe som indikerer stabilt kunnskapsutbytte på tvers av katapultområdene. Årlige og områdevise variasjoner må ses i lys av forskjeller i prosjektportefølje, modenhet i samarbeidsrelasjoner og aktivitetsnivå.

Denne delen belyser katapultenes driftskostnader og inntekter, både per katapult og samlet for ordningen. Oversikten gir et bilde av den økonomiske strukturen i 2024. Bakgrunnen for å benytte tall fra 2024 er at regnskapet for 2025 ikke er ferdigstilt.

Driftsøkonomien er sentral for å vurdere ordningens bærekraft og evne til å opprettholde og videreutvikle testinfrastruktur og kompetanse over tid. Fordelingen mellom offentlige midler og markedsbaserte inntekter gir også en indikasjon på graden av egeninntjening og økonomisk robusthet i katapultene.

Tabellen viser at driftsøkonomien i 2024 i hovedsak er i balanse for flere av katapultene og tilknyttede miljøer. Flere enheter, som Future Materials, Sustainable Energy, NCE Aquaculture og Smart Innovation Venture (oppstart 2024), rapporterer små positive driftsmarginer, mens andre ligger nær null. Samtidig viser enkelte katapulter, blant annet NK Digital og KUPA, negative marginer, noe som indikerer press på inntjeningen i deler av ordningen.

De største kostnads- og inntektsvolumene finnes innen Sustainable Energy, NK Digital og Future Materials, noe som reflekterer kapitalintensive fagområder og høy aktivitet. For nyetablerte miljøer i 2024 må tallene ses i lys av oppstartsfase og gradvis oppbygging av aktivitet og inntektsgrunnlag. Samlet gir oversikten et bilde av en ordning med betydelig omsetning, men med varierende økonomisk robusthet mellom katapultene.

Effektaddisjonalitet i Norsk katapult viser til langsiktige resultater og virkninger som oppstår som følge av aktivitetene i ordningen. Indikatoren retter oppmerksomheten mot konkrete gevinster og verdiskaping for brukere og samfunn.

Denne delen belyser både effekter for bedriftene som benytter tjenestene og bredere samfunnseffekter, herunder bidrag til grønn omstilling, innovasjonsevne og styrket konkurransekraft. Indikatorene gir en indikasjon på i hvilken grad ordningen bidrar til varige resultater utover den enkelte prosjektgjennomføring.

Figur 9.20 viser at et flertall av respondentene vurderer at prosjekter gjennom katapultene i stor eller svært stor grad har bidratt til positive effekter for virksomheten. Dette gjelder særlig utvikling av nye løsninger, styrket innovasjonsevne og økt kompetanse. En betydelig andel oppgir også positiv effekt på konkurranseevne og bidrag til grønn omstilling.

Andelen som vurderer effekten som liten er gjennomgående lav. Samlet indikerer resultatene at prosjektene oppleves å gi konkrete og relevante gevinster. Funnene må tolkes med varsomhet fordi svarene bygger på et begrenset utvalg av respondenter.

Samfunnseffekter er den mest langsiktige og krevende dimensjonen å måle i ordningen. Effekter som økt verdiskaping, styrket konkurransekraft, grønn omstilling og teknologisk utvikling realiseres over tid og påvirkes av en rekke faktorer utover katapultenes aktiviteter. Det foreligger derfor begrenset og indirekte datagrunnlag som med sikkerhet kan belyse disse effektene.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget har Siva igangsatt utviklingsarbeidet «Effekten av Siva», med mål om å utvikle et helhetlig rammeverk som synliggjør hvordan våre virkemidler bidrar til bruker- og samfunnseffekter. Arbeidet videreføres i 2026 og vil gi et styrket beslutningsgrunnlag for videreutvikling av blant annet katapultordningen.