Foto: KLP Eiendom
Norsk industri møter et skjerpet omstillingsbehov som følge av økte klimakrav, geopolitisk usikkerhet og sterk internasjonal konkurranse. Samtidig gir Norges energiressurser, industrielle kompetanse og stabile rammevilkår et godt utgangspunkt for videre utvikling. Kravene til økt innovasjonstakt, effektiv omstilling, styrkede verdikjeder og investeringer i kritisk infrastruktur er økende.
Siva har en sentral rolle i dette bildet. Gjennom industriinvesteringer, industrinære testfasiliteter og utviklingen av et bedriftsnært nettverk av næringshager og inkubatorer har Siva bidratt til økt innovasjon, etablering av ny industri og omstilling av eksisterende virksomheter. Styret vurderer at Siva har levert godt, men et stadig mer utfordrende verdensbilde krever økt innsats og mer fokus, også fra det næringsrettede virkemiddelapparatet.
Det stadig tettere samarbeidet mellom Siva og Innovasjon Norge har synliggjort nye muligheter for å løse de nasjonale oppgavene vi er satt til. Derfor tok Siva og Innovasjon Norge selv initiativ til å gjøre endringer i arbeidsdelingen mellom organisasjonene med mål om å kunne møte næringslivet enda enklere, tydeligere og med mer effekt.
En tydelig og styrket rolle for Siva som industriutvikler ble bekreftet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 og påfølgende vedtak i Stortinget. For Siva innebærer dette at organisasjonen intensiverer arbeidet med å tilpasse og optimalisere organisasjon, prosesser og strukturer for best mulig å kunne levere på samfunnsoppdraget.
Styret vurderer at Siva er godt posisjonert til å bidra til økt industriell verdiskaping og omstilling i hele landet. Siva skal utløse private investeringer, redusere risiko i tidlige faser og sikre at industrien har tilgang til relevant infrastruktur og kompetanse. Selskapet vil fortsatt prioritere strategiske investeringer og samarbeid med industri, myndigheter og virkemiddelaktører for å styrke Norges industrielle konkurransekraft i en tid med betydelig endringstakt.
Den spissede rollen til Siva innebærer at forvaltningen av både næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet overføres til Innovasjon Norge. Samlingen av innovasjonsverktøyene vil gjøre Innovasjon Norge i stand til å levere mer koordinerte tjenester og øke kraften i innovasjonsarbeidet. Det innebærer også at en del av Sivas ansatte vil bli med over til Innovasjon Norge.
Når en organisasjon står foran betydelige endringer skaper det alltid usikkerhet, spesielt for de ansatte som er direkte berørt. Styret vil berømme den måten de har stått i situasjonen, og på tross av usikkerheten fortsetter å levere godt på oppdraget.
Styret i Siva er trygge på at de verdiene som ligger i våre ansatte, og alle ute næringshager og inkubatorer som blir med over fra Siva til Innovasjon Norge blir tatt godt vare på. Styret har også en tydelig forventning om at Innovasjon Norges ambisjon om å forsterke Trondheims nasjonale rolle som knutepunkt for innovasjonsmiljøer står fast.
Viktige milepæler i 2025 var nedlegging av grunnstein på Finnfjord Smelteverk, BREEAM-prisen til Forskningsparken Tromsø, signering av investeringsavtale i Haugaland Næringspark og overtakelse av Beyonder-bygget på Forus, biokarbonanlegget til Arbion Industries (tidl. Vow Green Metals) i Treklyngen industripark, 80% av aksjene i Gjønnes Eiendom AS og tomteareal i Eyde Energipark. Til sammen har Siva i 2025 investert 766 MNOK, hvilket er det høyeste samlede investeringsnivået på et år i Sivas historie. Samtidig har Siva frigjort 185 MNOK ved salg av Kunnskapsbyens Hus på Kjeller og aksjene i Siva Lenvik Eiendom AS.
Gjennom Norsk katapult samarbeider Siva med industrien selv, og legger til rette for etablering, utvikling og bruk av industrinære testarenaer på utvalgte områder med stort potensiale for verdiskaping og betydning for fremtidens industri i Norge. Ordningen knytter sammen fire katapultområder og 8 industrielle miljø som samlet tilgjengeliggjør utstyr, teknologi og industrikompetanse til bedrifter i hele landet. I 2025 gikk Ocean Innovation ut av ordningen, noe som vil åpne for en kommende utlysning på område Hav.
Tilgang til attraktiv industriell infrastruktur er en forutsetning for etablering av ny industri og nye verdikjeder. Sivas eierskap i Haugaland Næringspark formaliseres første kvartal i 2026. Investeringen sikrer industriparken den finansielle kapasiteten som behøves for å komme i gang med videre utvikling. Samtidig har Siva arbeidet målrettet for å modne investeringen i Frier Vest, med mål om nye industrietableringer i årene som kommer.
73 selskaper har ved utgangen av 2025 oppdrag gjennom næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Selskapene jobber lokalt, regionalt og nasjonalt i form av bistand til etablering, omstilling og vekst i mer enn 4500 bedrifter. Programmene med tilhørende identitet, oppgaver og ansatte ble i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 besluttet overført fra Siva til Innovasjon Norge. Siva jobber for at overdragelsen vil gjøres uten avbrudd i drift slik at alle forpliktelser og rettigheter ivaretas, samtidig skal brukere og samarbeidspartnere sikres god tjenesteyting og leveranser.
Årsrapporten dokumenterer at Siva leverer godt på sitt oppdrag. Det skal vi fortsette med i 2026. Vi skal effektivisere og forsterke våre verktøy for økt industriutvikling og omstilling. Det er viktig for Siva, og det er viktig for Norge.
Oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet for 2026 og ulike bestillinger gjennom året, gir retningen for Sivas videre arbeid. Styret mener Siva er godt posisjonert for å bidra til å realisere regjeringens næringspolitikk og de målsettingene som er satt.
Sivakonsernet består av morselskapet Siva SF og 32 datterselskaper i Siva Eiendom Holding. I tillegg er det eierskap i 82 innovasjons-, eiendoms- eller investeringsselskaper, hvorav 32 selskaper med eierandel under 20 prosent. Siva har hovedkontor i Trondheim, og faste kontorplasser i Oslo og på Herøya utenfor Porsgrunn. Siva er med sine 55 ansatte en liten og effektiv virksomhet med aktivitet i hele landet.
Styret og daglig leder er dekket gjennom styreansvarsforsikringen til morselskapet Siva SF. Ordningen har et øvre dekningstak på 100 millioner kroner.
Styret 2025
Kjell Roland
Tine Rørvik
Kjell Åge Rognli
Heine Østby
Kristin Hildrum
Are Tomasgard
Anne-Hilde Bråtebæk
Per Henrik Haugan
Kjersti Veum
Jan Morten Schjelderup Ertsaas
Måloppnåelse
Selskapets målstruktur er angitt i Meld. St. 22 (2011-12) – Verktøy for vekst, med hovedmål:
Siva skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Siva har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraft i distriktene.
2025 har vært et spesielt år for Siva, der vi har sett at industriens behov har endret seg. Dette betyr at Siva har tilpasset arbeidsmetode og i større grad enn tidligere kjøpt eksisterende bygg for å utløse spesifikke formål. I løpet av 2025 hadde Siva overtakelse av fire bygg, hvor av ett var et nybygg oppført av leietaker i en forward-struktur, to ble kjøpt for å frigjøre kapital til investering i kjernevirksomhet og ett som ble overtatt som følge av pant i et konkursbo, samt kjøp av et større tomteareal i Eyde Energipark tilstøtende MORROWs batterifabrikk. I tillegg signerte Siva investeringsavtale med Haugaland Næringspark for å akselerere utviklingen av industriparken.
Utvikling av industrieiendom er lange prosjekter, og det ble ikke påstartet nye byggeprosjekter i 2025. Byggeprosjektet på Finnfjord Smelteverk har pågått gjennom hele året, med planlagt overtakelse i første kvartal 2026.
Når det ut fra samfunnsoppdraget og er kommersielt riktig, skal Siva selge seg ut av eller ned i prosjekter for å frigjøre kapital til nye investeringer. I løpet av 2025 frigjorde vi 185 millioner kroner fra to prosjekter for reinvestering i nye prosjekter framover.
I løpet av 2025 har 4303 bedrifter fått tilgang til kompetanse, nettverk og fasiliteter, og raskere realisert sine forretningsambisjoner gjennom næringshage- og inkubasjonsprogrammene.
Prioriteringer i 2025
Styret mener Siva har jobbet fokusert og levert godt på prioriteringene i oppdragsbrevet for 2025.
Effektiv drift, målrettet innsats og riktig kompetanse
Effektiv ressursbruk, frigjøring av kompetanse og styrking av innsats på prioriterte oppgaver har vært styrende for virksomheten gjennom 2025. Blant annet har det vært jobbet med å få etablert bedre styringsindikatorer for effektivitet. Målet er mer effektivt drift, slik at frigitt kapasitet kan brukes på å utvikle eksisterende og tilpasse nye virkemidler i tråd med mandatet og i samarbeid med resten av virkemiddelapparatet (VMA).
Grønn omstilling og sirkulær økonomi
Siva har etablert prosesser og kriterier som sikrer at prosjekt som bidrar til grønn omstilling og økt industriell produksjon og eksport prioriteres, som Arbion Industries (tidl. VOW Green Metal) og Finnfjord. Gjennom sin produksjon av biokarbon har Arbion målsatt 100.000 tonn reduksjon årlig i smelteverksbransjen. Finnfjord har målsetting om å bli verdens første CO2-frie ferrosilisiums produsent.
Ved investeringsprosjekt som omfatter kjøp av eldre eiendom, kontraktsfestes felles ambisjon om omstilling av bygningsmassen og dens energikarakter. Dette innebærer en viktig balansegang – hvor altfor høye krav påvirker prosjektets kostnader direkte, og derigjennom husleien. Slike prosjekt krever tett oppfølging og samarbeid mellom partene, men er viktig for omstilling av eksisterende industri.
Eiendomsvirksomheten
I 2025 har Siva videreført arbeidet med å frigjøre eiendomskapital der hvor virkemiddelet har realisert sitt potensial og «oppdraget er utført». Det har i 2025 vært høy aktivitet, og det er overtatt flere bygg samtidig som det har blitt gjennomført to salg; Kunnskapsbyens Hus på Kjeller og fryselageret til Stella Polaris i Lenvik. Disse salgene frigjør kapital til reinvestering i nye prosjekter.
Arbeidet med utvikling av bærekraft i vår bygningsportefølje har vært en prioritet, og dette vil fortsette i tiden fremover. For å måle effekten har vi i 2025 etablert et system for energioppfølging på porteføljenivå. Slik kan vi vise til porteføljens klimafotavtrykk og utvikling i energiforbruk over tid. Ved eksisterende eiendommer er det tydelig at større ENØK-prosjekter er krevende å realisere, med tanke på eie-leie problematikk. Erfaring viser at handlingsrommet for omstilling, i samspill med Leietaker, er størst ved reforhandling av kontrakt. Det utforskes ulike modeller, og kontraktsforhandling benyttes som anledning til å forplikte til omstilling. Ved nye prosjekter er prosessen noe forenklet, og det er høstet flere erfaringer fra pilotprosjektet Finnfjord som bygges etter Taksonomi-krav, samt Tromsø 4 som ble årets BREEAM-bygg i 2025.
Tilrettelegger av industritomter
Siva har i 2025 arbeidet videre med å realisere utvikling og aktivitet på Frier Vest og Haugaland Næringspark. På Frier Vest har Siva gjennom året arbeidet med å profesjonalisere organisasjonen og å lage rammene for den langsiktige utviklingen av industriparken. I desember 2025 inngikk Siva investeringsavtale med eierne i Haugaland Næringspark, transaksjonen gjennomføres i første kvartal 2026. Dette samsvarer godt med Sivas mandat som tilrettelegger for industriparker. Siva opplever også stor etterspørsel etter denne typen investeringer, men Sivas investeringskapasitet i denne typen prosjekter er nå benyttet. I 2026 vil Siva arbeide målrettet for å oppnå ønsket effekt av investeringene i disse to industriparkene.
Katapultordningen og testfasiliteter i distriktene
I 2024 ble det etablert åtte noder som har bidratt til økt aktivitet og tilgang til industrielle testfasiliteter og industrikompetanse for bedrifter i hele landet. Gjennom 2025 har Siva jobbet kontinuerlig med effektivisering og optimalisering av ordningen og for å maksimere verdiskapingseffekten.
Grønn plattform
Som i tidligere år er det i 2025 gjennomført et omfattende arbeid med utlysning av Grønn plattform-midler og evaluering av søknader. Til årets utlysning kom det 61 søknader, hvorav 12 har fått tildelt støtte besluttet i et felles tildelingsutvalg for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva.
Virkemiddelaktørenes samarbeid i Grønn plattform anses å være veldig bra. Det er en meget velfungerende, felles prosjektgruppe som står for det praktiske arbeidet gjennom hele året, både i håndtering av ny utlysning og oppfølging av pågående 3-årige prosjekter som tidligere er tildelt støtte. I tillegg har Grønn plattform en styringsgruppe med medlemmer fra de tre virkemiddelaktørene som sikrer overordnet målstyring og leveranse i henhold til forventningene fra oppdragsgiver samt styrer arbeid med videre utvikling.
Utvikling av samarbeidsmodell (VMA 2.0, virkemiddelapparatet)
Siva bidrar aktiv inn i VMA 2.0-arbeidet. Det er etablert en modell for hvordan virkemiddelaktørene skal arbeide sammen i store og komplekse prosjekter som testes ut på konkrete prosjekt (Haugalandet Næringspark, Raufoss Industripark og Grangex -Sydvaranger). Hensikten er å legge til rette for en god vei gjennom virkemiddelapparatet. Modellen skal evalueres i løpet av 2026.
Resultat
Årsregnskapet for 2025 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Årsresultatet for morselskapet er på 148.3 millioner kroner mot 124.6 millioner kroner fra året før. Endringen skyldes hovedsakelig økt inntekt på investering i datterselskap. Konsernet har et positivt årsresultat på 109.5 millioner kroner mot 270.5 millioner kroner året før. Resultatet disponeres i sin helhet med overføring til annen egenkapital.
Slik det kommer frem i note 1, er inntektsført tilskudd i selskap og konsernregnskapet på 559 millioner kroner, mot 536 millioner kroner året før. Forvaltning av næringshage- og inkubasjonsprogrammene og ordningen Norsk katapult har et resultat som går i balanse, hvilket sikres gjennom at samlede kostnader finansieres med tilskudd.
Konsernet har i 2025 hatt en økning i leieinntekter sammenlignet med fjoråret på ca. 72 millioner kroner. Dette er et resultat av nye leietakere som har kommet inn i de prosjektene som ble ferdigstilt i 2024, samt at porteføljen er utvidet med nye selskap. Det er kostnadsført 23.8 millioner kroner i renter og provisjoner på statskasselånet som dekkes av mottatt konsernbidrag fra Siva Eiendom Holding AS. Det er ikke kostnadsført eller aktivert forsknings- og utviklingsaktivitet i årets regnskap. Det har ikke oppstått forhold etter regnskapsårets slutt som har vesentlig betydning for regnskapet. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.
Samlet kontantstrøm fra driften i konsernet var på 564.7 millioner kroner, mens resultat før skattekostnad var 78 millioner kroner. Avviket mellom resultat og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter skyldes hovedsakelig ikke-kontante poster samt endringer i arbeidskapital, herunder økning i fordringer og tidsavgrensede poster. Resultatet er også påvirket av kostnader knyttet til investeringer i tilknyttede selskaper og lavere finansinntekter.
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter viser at konsernet har evne til å delvis finansiere investeringer gjennom egen drift.
Konsernets likviditetsbeholdning var 1.2 milliarder kroner per 31.12.2025.
Finansiell risiko
Innovasjonsaktiviteten finansieres med tilskudd, og omfanget av aktivitetene styres av bevilgningene over statsbudsjettet. Det vurderes at denne aktiviteten ikke medfører finansiell risiko.
Finansiering av egenkapitalinnskudd i Siva Eiendom Holding AS er delvis gjort gjennom statskasselån til Siva SF. Lånet er på 700 millioner kroner, tilsvarende 20 prosent av egenkapitalen til eiendomsvirksomheten, og den finansielle risikoen er knyttet til rente- og provisjonskostnader.
Eiendomsvirksomheten er eksponert for markedsrisiko gjennom gjeldssiden i balansen, der endringer i rentenivå vil påvirke konsernets kontantstrøm. Eiendomsvirksomheten er også eksponert for kredittrisiko i utleiemarkedet. Selskapet skal gjennom sitt mandat påta seg en risiko ved å investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter der det ikke er tilstrekkelig tilgjengelig privat kapital, men det er forventet at bedriftsøkonomisk lønnsomhet møter Sivas avkastningskrav.
Sivas eiendomsportefølje i helhet vil i stor grad avhenge av faktorer som påvirker næringseiendom generelt. Siva med enbrukerbygg vil være eksponert mot leietaker med tilhørende eksponering mot f.eks. enkeltsektorer. Eiendomsvirksomheten leverer mot budsjett og har levert iht. eiers avkastningsmål.
Eksisterende eiendomsportefølje vil løpende ha vedlikeholdsinvesteringer, samt enkelte investeringer med formål å tilpasse bygninger til alternativ bruk. En stor del av porteføljen er enbrukerbygg hvor leietaker har vedlikeholdsansvaret, og øvrig behov er sammenlignbart for tilsvarende eiendomskonsern. Siva må kunne påregne at enkelte industribygg får ledighet i en periode, med tilhørende investeringer for å tilpasse til alternativ bruk. Foretakets finansielle ressurser styres mtp. dette både i budsjettering og kapitalstyring.
Statsforetaket vil ha høyere risiko enn andre eiendomsinvestorer ved å investere i prosjekter som ikke fortrenger private aktører inntil markedssvikten er reparert. Dette gjør at konsernet er ekstra eksponert med tanke på leietakere som går konkurs eller har økonomiske problemer. Bygg som er tilpasset en bestemt leietaker i desentrale strøk vil ha en lavere annenhåndsverdi enn i sentrale strøk, og det kan ta lengre tid å finne nye leietakere. Sivas evne til å ta risiko er muliggjort ved at eiendomsporteføljen er balansert mellom investeringer i industribygg og innovasjonssenter, og samtidig diversifisert på bransjer og geografi. Større investeringer på industriområde blant annet gjennom investeringer i industritomter og -parker, større prosjekt og investeringene i flere enbruks-industribygg vil øke risikoen i porteføljen. Dette kompenseres delvis ved at Siva besitter kompetanse på bransjer og lokale markeder som gjør at vi bedre kan vurdere risiko i investeringene enn mindre spesialiserte investorer.
Eiendomsvirksomheten er basert på utleie til et stort antall leietakere innen mange ulike bransjer over hele landet. Leiemarkedet påvirkes av makroøkonomiske endringer som endring i BNP, konsumprisindeks og sysselsetting. Ledighet i porteføljen og leieendringer ved reforhandling av eksisterende kontrakter påvirker løpende kontantstrøm og kan dermed medføre likviditetsrisiko. Konsernets likviditetssituasjon vurderes å være god. Refinansieringsrisikoen knyttet til konsernets finansiering vurderes å være lav.
Konsernet har etablert et finansielt rammeverk. For industribygg er deler av renterisikoen i dagens portefølje overført til leietaker gjennom leiekontrakten. Den øvrige renterisikoen som faller på utleier, reduseres ved aktiv bruk av rentesikringsinstrumenter. Refinansieringsrisiko knyttet til konsernets finansiering reduseres ved å inngå langsiktige låneavtaler og spre låneforfall.
Konsernets likviditet plasseres i norske banker. Overskuddslikviditet ut over behov knyttet til løpende drift og planlagte investeringer kan plasseres i norske rentefond med risikoprofil «Investment grade» eller bedre.
HR og HMS
Sykefraværet for 2025 ble totalt sett 3.54 prosent, en økning fra 2024, da det var 2,2 prosent og over vårt mål på 3 prosent. Langtidsfraværet i Siva SF for 2025 var totalt 2.2 prosent.
I 2025 var det en turnover på 3.6 prosent, en nedgang sammenlignet med både 2024, 2023 og 2022. Det har ikke blitt rapportert om alvorlige arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i materielle skader eller personskader i 2025. Vi har hatt en del avvik knyttet til utfordringer med inneklima i nye kontorlokaler. Alle avvik er fulgt opp og lukket. Og ovennevnte HMS utfordringer til inneklima er løst.
For 2025 ble det registrert 102 brudd på arbeidstidsbestemmelsene mot et mål på maks 80 brudd for 2025. Brudd på arbeidstidsbestemmelsene er noe Siva følger opp hver måned og det settes inn tiltak for å overholde arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Hovedårsaken til arbeidstidsbrudd er reisevirksomhet og det er primært reisetid som bidrar til brudd.
Siva følger opp og måler medarbeidernes opplevelse av arbeidsmiljøet i årlige arbeidsmiljøundersøkelser i regi av Great Place To Work Institute (Trust Index-undersøkelsen). I 2025 deltok 45 ansatte i arbeidsmiljøundersøkelsen, en deltagelse på 85 prosent. Overordnet er resultatet fra arbeidsmiljøundersøkelsen jevnt over tilfredsstillende, og Siva beholder sin sertifisering “Great Place To Work” for 2025.
Resultatene for 2025 er totalt sett noe svakere sammenlignet med året før.
Resultatet fra arbeidsmiljøundersøkelsen er tilgjengeliggjort for alle medarbeidere. Alle avdelinger har gjennomført avdelingsvis gjennomgang og satt fokus på forbedrings- og bevaringsområder.
Siva har etablert et arbeidsmiljøutvalg (AMU) som møtes minimum fire ganger pr. år. For 2025 har det vært arbeidsgiversiden som har ledet AMU, det ble kun gjennomført tre AMU-møter 2025. Grunnen til at det kun ble tre AMU-møter skyldes at det var høy møteaktivitet, både SU- møter med organisasjonen og allmøter i forbindelse med strukturelle endringer i Siva som ble lagt frem i forslag til statsbudsjett og senere besluttet i stortinget før jul 2025.
Siva er opptatt av at alle ansatte skal få muligheten til å utvikle seg og vokse i sine roller. Vi har som mål å jobbe med systematisk kompetanseutvikling i organisasjonen både på individ- og organisasjonsnivå. Kompetanse- og medarbeiderutvikling skjer gjennom nye oppgaver og fellesundervisning. Alle medarbeidere får tilbud om minimum en utviklingssamtale i året.
Redegjørelse om likestilling og diskriminering
Siva arbeider for likestilling og mot diskriminering. Vi jobber for et arbeidsmiljø som gjenspeiler verdiene; Engasjert, profesjonell og åpen. Siva jobber for at arbeidsmiljøet skal være preget av respekt og likeverd, og ønsker å motvirke til utenforskap i samfunnet.
Siva er forpliktet til å sikre en inkluderende arbeidskultur, og skal gi like muligheter og rettferdig behandling til alle ansatte. Siva godtar ingen form for trakassering eller diskriminering basert på rase, hudfarge, religion, kjønn, seksuell orientering, nasjonal opprinnelse, alder eller funksjonshemning.
Det gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelser årlig. Eventuelle tiltak behandles i Siva sin ledergruppe, samarbeidsutvalg med tillitsvalgte (SU) og AMU.
31.12.2025 er det 55 ansatte i konsernet, inkludert to som jobber i Siva Herøya Drift AS, hvorav 28 kvinner og 27 menn.
Viser til vår status for likestilling og mangfold på siva.no for mer utfyllende informasjon.
Ytre miljø
I 2024 gjennomførte Siva en dobbel vesentlighetsanalyse med utgangspunkt i kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS 1) og anbefalinger fra EFRAG (The European Financial Reporting Advisory Group). Aktiviteten i 2025 er ikke vesentlig forskjellig fra de foregående år. Vesentlighetsanalysen fra 2024 er derfor fortsatt relevant.
Analysen viste at den største faktiske påvirkningen fra Sivas aktivitet er knyttet til eiendomsvirksomheten. Dette inkluderer både opp- og nedstrøms aktiviteter, og fra egne aktiviteter som eiendomsinvestor og forvalter. En annen betydelig faktisk påvirkning stammer fra reiser foretatt av Sivas medarbeidere.
To av de sju mest vesentlige påvirkningene skjer innenfor biodiversitet og økosystemer (ESRS E4). De fem øvrige oppstår innenfor klimaendringer (ESRS E1). Mer konkret er de største påvirkningene relatert til arealbruk ved oppføring av nybygg, innkjøp av byggematerialer, oppføring av bygg, drift av bygg og energibruk fra drift av bygg.
Rapportering av klimagassutslipp gjøres i henhold til GreenHouse Gas-protokollen. For å få en mest mulig komplett oversikt er klimaregnskapet beregnet på grunnlag av alle økonomiske transaksjoner gjennom hele året.
Klimagassutslippene for Siva SF, Siva Eiendom Holding AS og majoriteten av innovasjonsselskapene som inngår i sivastrukturen utgjør i størrelsesorden 8 000-10 000 tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette er en nedgang sammenlignet med 2024 hvor nivået var på 13 000 tonn. Årsaken til nedgangen henger sammen med et rekordhøyt aktivitetsnivå i 2024 sammenlignet med 2025 for eiendomsvirksomheten når det gjelder byggeprosjekter. Den største bidragsyteren til klimagassutslippene fra Siva sin egen drift er knyttet til flyreiser.
Samfunnsansvar
Siva har etiske retningslinjer og verdier som uttrykker selskapets holdninger i møte med kunder, leverandører, kollegaer og øvrige omgivelser. Brudd på retningslinjene kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Alle ansatte har varslingsplikt om kritikkverdige forhold, og Siva har rutiner for ansatte som ønsker å varsle. I utgangspunktet skal det varsles internt i linjen, men det kan også varsles via tillitsvalgte og/eller vernetjenesten. I 2025 var det ingen varslingssaker i Siva.
Siva tar aktivt samfunnsansvar i hele leverandørkjeden ved at selskapet i anskaffelsesprosesser vurderer både sosiale og miljømessige standarder, i tillegg til andre faktorer ved valg av leverandører. Vi stiller krav til bærekraft i alle våre anskaffelser. Siva har etablert rutiner for aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven, og rapportering og innsynsrett er ivaretatt via hjemmesidene (siva.no).
Fremtidsutsikter
Siva går inn i 2026 med et spisset oppdrag som industriutvikler. I løpet av første kvartal overfører vi forvaltningen av næringshage- og inkubasjonsprogrammene til Innovasjon Norge, noe som gir tydeligere rollefordeling og et mer samlet virkemiddelapparat.
Gjennom 2025 har vi videreutviklet rollen som industriutvikler, og i 2026 setter vi strategiene ut i praksis med tydelig fokus på industriell verdiskaping, mobilisering av industrien og effektiv drift av egen virksomhet.
Sivas rolle som tilrettelegger for industriparker er nå tydelig etablert gjennom konkrete prosjekter, og vi opplever en tydelig interesse/behov i markedet for Sivas kapital og kompetanse – spesielt knyttet til landbasert infrastruktur for flytende havvind og CO2-mellomlagring og transport.
Den internasjonale situasjonen er fortsatt preget av krig i Europa, økende sårbarhet og et mer uforutsigbart handelssystem. Kombinert med klimaendringene øker dette behovet for raskere industriell omstilling i Norge. Resultatene fra 2025 viser at Siva bidrar til dette.
Trondheim, 26.02.2026
Siva – Selskapet for industrivekst – fra idé til industri, oftere og raskere.
- Kjell Roland, styreleder
- Tine Rørvik, nestleder
- Kjell Åge Rognli, styremedlem
- Heine Østby, styremedlem
- Kristin Hildrum, styremedlem
- Are Tomasgard, styremedlem
- Anne-Hilde Bråtebæk, styremedlem
- Per Henrik Haugan, styremedlem
- Kjersti Veum, styremedlem
- Jan Morten Schjelderup Ertsaas, administrerende direktør