Skip to main content

11

Industriparker

Årsrapport 2025

En pådriver for fremtidens industriparker

Ved utgangen av 2025 har Siva investert i Frier Vest og avtalt investering i Haugaland Næringspark. Satsingen bidrar til nasjonal prioritering av industriparker og sirkulære verdikjeder som har stor betydning for industriell verdiskaping og omstilling av norsk industri.

Siva senker terskelen for industrietableringer ved å gå inn som medeier og sikre at kapitalen brukes til klargjøring av tomter og etablering av felles industriell infrastruktur. Industriparkene utvikles som sirkulære og vertskapsattraktive, og i tett samarbeid med eierkommunene. Investeringer i industriparker krever langsiktig perspektiv, og privat kapital er i liten grad villig til å investere i utviklingsfasen. Siva er dermed avgjørende for industriprosjekter som krever tålmodig kapital og langsiktig eierskap for å utløse industriell verdiskaping.

Viktige hendelser

  • Januar: Store deler av industritomten Frier Vest Asdal (totalt 250 daa) er opparbeidet og tilgjengelig for utvikling
  • Februar: Intensjonsavtale med Haugaland Næringspark
  • April: Lansering av Dialogveileder for fremtidens industriutvikling
  • Mai: Utfylling i sjø er ferdigstilt og bygging av kaifront i Frier Vest havneterminal igangsatt
  • Juni: Kommunestyrene i de fem eierkommunene godkjenner Sivas inntreden i Haugaland Næringspark
  • November: Presentasjon av pilotprosjekter i industriparkene Raufoss og Eiktyr
  • Desember: Signering av investeringsavtale og aksjonæravtale i Haugaland Næringspark

Tabell 11.1

Verdikjede

Trykk på knappene i verdikjeden under for å lese mer.
  • 205 mill. kr kommitert (inv)
  • 100 mill. kr kommitert (lån)
  • Tilført egenkapital
  • Utvikling
  • Investering
  • Eierskap
  • Forvaltning
  • Nettverk
  • Partnerskap
  • Kompetanse
  • Industripark
  • Synergi
  • Sirkularitet
  • Konkurransekraft
  • Omstillingsevne
  • Verdiskaping
  • Levedyktige lokalsamfunn
  • Bærekraftig omstilling
  • Arbeidsplasser

Resultater og effekter

Siva har investert i de øverste industriparkene på prioriteringslisten fra 2021; Haugaland Næringspark (formell inntreden i 2026) og Frier Vest. Siva har i tillegg investert i områder med potensial for ny sirkulær produksjon; Eyde Material Park (industribygg med tomt) og Treklyngen Industripark (industribygg).

Hovedeffekten av investeringene er akselerert etablering av ny, sirkulær industriell produksjon. Siva lykkes når etableringer utløses som følge av klargjorte tomter, i tråd med det opprinnelige industriparkoppdraget om raskere tilrettelegging av tomter for grønn industri.

Sivas investeringer i industriparker er i tråd med tilretteleggingsmandatet.

Siva sikrer synergi og størst mulig effekt av investeringen ved å stille tydelige krav og forventinger til at industriparkselskapene følger opp effekter på industriell verdiskaping, utslippsreduksjoner, bærekraftig omstilling, økt eksport og industriutvikling. Dette er et spesielt viktig for å lykkes med etablering av sirkulære verdikjeder som batteri, havvind og CO2-håndtering, hvor det kreves store arealer og infrastrukturinvesteringer tidlig i utviklingsløpet, samtidig som markedsrisikoen er høy.

Sivas eiendomsvirksomhet måles på omsetningsvekst for leietakere, avkastning på eiendomsinvesteringer og utleiegrad. Industriparkinvesteringer har et lengre tidsperspektiv, og det vil ta tid før de gir kontantstrøm og utbytte. Sivas økonomiske gevinst realiseres hovedsakelig ved exit.

Sivas indikatorerer for mål- og resultatstyring (MRS) er under oppdatering. Sivas industriparkinvesteringer måles inntil videre som del av den ordinære eiendomsrapporteringen.

På lengre sikt forventes effektene av industriparksatsingen å styrke Norges internasjonale konkurransekraft gjennom omstilling, økt verdiskaping, nye arbeidsplasser, og mer effektiv arealutnyttelse med lavere naturbelastning:

  • Økt verdiskaping og sysselsetting
    Industriparker tiltrekker seg nyetableringer og investeringer, særlig innen grønne verdikjeder med stort vekstpotensial. Dette gir økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, både direkte i industribedriftene og indirekte i leverandørleddene. I distriktene bidrar industriparker til å opprettholde bosetting og styrke regional utvikling.
  • Økt produktivitet og konkurransekraft
    Samlokalisering legger til rette for samarbeid, kompetansedeling og synergieffekter. Dette øker produktiviteten, styrker innovasjonskraften og konkurransekraften til norsk industri internasjonalt.
  • Reduserte klima- og miljøpåvirkninger
    Sirkulære industriparker minimerer utslipp og avfall og maksimere ressursutnyttelse. Felles løsninger for energi, vann, avfallshåndtering og logistikk gir miljøgevinster sammenlignet med mer fragmentert industristruktur. Utnyttelse av spillvarme fra én bedrift kan for eksempel bidra til energigjenvinning i en annen, noe som reduserer behovet for krafttilførsel og gir lavere utslipp.
  • Økt attraktivitet for investorer
    Bærekraftige industriparker med sirkulærøkonomi er attraktive for investorer. Dette bidrar til å mobilisere privat kapital, som igjen er avgjørende for å lykkes med omstilling.
  • Styrket innovasjon og teknologiutvikling
    Industriparker fungerer som arenaer for samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører. Dette kan akselerere teknologiutviklingen innenfor sirkulærøkonomi og fremme en mer bærekraftig industriell utvikling.
  • Økt forsyningssikkerhet
    Etablering av industriparker kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten i Norge. Produksjon og gjenvinning av kritiske råvarer og materialer kan redusere avhengigheten av import og sikre tilgang til viktige innsatsfaktorer for fremtidens industri.
Resultater
  • 205 millioner kroner investert i Frier Vest
  • tomt klargjort og overlevert til leietaker i Frier Vest
  • 250 millioner kroner avtalt investering i Haugaland Næringspark
  • Investeringsmodell for felles industriell infrastruktur (industritomt med kaifront) avklart sammen med øvrig virkemiddelapparat
  • kunnskapsgrunnlag for utvikling av industriparker overlevert, sammen med industriparker
  • dialogverktøy for fremtidens industriutvikling overlevert, sammen med DOGA

Nytte for bedriftene

Sivas investeringer og formålsrettede eierskap i industriparker bidrar til å senke barrierer for industrietableringer ved å:

  • akselerere utviklingen av internasjonalt attraktive industriparker med vertskapsattraktivitet
  • samlokalisere sirkulære verdikjeder
  • prioritere omstilling i eksisterende industriområder
  • koble regionale, nasjonale og internasjonale nettverk og virkemidler
  • mobilisere privat kapital

De fleste nye industriprosjekter ønsker lokalisering nær annen industri og internasjonal havn. Det er derfor hensiktsmessig å prioritere områder som er store nok til å huse ulike industrier og samlokalisering av sirkulære verdikjeder. I omstilling av norsk industri er det nødvendig å prioritere de mest internasjonalt attraktive og konkurransedyktige industriparkene. Det øker sannsynligheten for vellykkede etableringer og størst mulig effekt på verdiskaping og utslippsreduksjoner.

En helhetlig satsing bygger opp under: 

  • klynger med sirkulære verdikjeder og kritiske råmaterialer
  • kostnadseffektiv karbonfangst
  • utvikling av ny industri i synergi med eksisterende industrimiljø
  • effektiv utnyttelse og fleksibel bruk av sentral industriell infrastruktur, inkludert kraftknutepunkt og internasjonale havner
  • styrking av konkurransedyktige naturgitte forutsetninger og tilgang til kritiske råvarer
  • effektivisering, digitalisering og automatisering
  • kobling til testfasiliteter og forskning- og teknologiutvikling
  • sammenheng mellom industriutvikling, havneutvikling og beredskap

Sivas rolle

Siva investerer kapital og kompetanse for å akselerere utviklingen av industriparker gjennom klargjøring av tomter og etablering av industriell infrastruktur som senker terskelen for nye etableringer.

Tålmodig eierskap sammen med eierkommuner er nødvendig for å sikre industriareal og utvikling av industriparker med internasjonal vertskapsattraktivitet.

Sivas eierskap forvaltes ved styrerepresentasjon og aktiv oppfølging av investeringens effekt på verdiskaping, utslippsreduksjon, bærekraftig omstilling, industriutvikling og økt eksport.

Siva bidrar til industriutvikling utover selve investeringen ved bruk av vår samlede kompetanse og bruk av nettverk og relevante virkemidler for utvikling av sirkulære industriparker med vertskapsattraktivitet. Det innebærer ikke bare investering i felles industriparkinfrastruktur, men også bruk av testfasiliteter, etablering av fellestjenester og kompetansedeling mellom bedriftene. Her kan Siva ta koordineringsansvar og prioritere innsatsen der effekten er størst.

Figur 11.2

Sivas modell for realisering av internasjonalt attraktive, sirkulære industriparker – og reinvestering av investert kapital.

Figur som viser Sivas modell for realisering av internasjonalt attraktive, sirkulære industriparker - og reinvestering av investert kapital

Virkemiddelapparatet samarbeider

God dialog og koordinering mellom virkemiddelaktørene er viktig for å utløse ønskede investeringer med minst mulig offentlig bidrag. Dialogen bidrar til felles prioritering av områder og verdikjeder, slik at virkemidlene forsterker hverandre, lander kunder i sirkulære industriparker og bygger konkurransekraft.

Figur 11.3

Industriparker er en sentral del av verktøy for industrivekst. Virkemiddelapparatet 2.0.

Figur som viser at industriparker er en sentral del av verktøy for industrivekst. Virkemiddelapparatet 2.0.

Invest in Norway er nasjonalt kontaktpunkt for utenlandske investeringer til Norge, og en særlig viktig samarbeidsaktør for Siva i evaluering og prioritering av industriparker, verdikjeder og kunder/prosjekter. De har god oversikt over internasjonale industriaktører som vurderer å etablere seg i Norge, hvilke krav de har og hvilke internasjonale alternativer de vurderer.

Siva stiller med egenkapital der det ikke er mulig å mobilisere tilstrekkelig privat, eller annen offentlig kapital. Eksportfinans Norge kan redusere egenkapitalbehovet ved å tilby statlige lån og garantier til aktuelle kunder i områder Siva har engasjert seg i, og dermed bidra til å bygge opp under industriparkinvesteringene. 

Enova kan bidra med støtte for utredningsmidler og deler av investeringskostnadene der klimaambisjonen/ innovasjonshøyden i enkelttiltak er tilstrekkelig. Nysnø og Innovasjon Norge (lån) er og aktuelle medspillere. Både Siva og Nysnø bidrar med egenkapital til bedriftene – Siva gjennom eiendomsinvesteringene, Nysnø gjennom investeringer i selskapene. 

Etablering av nye grønne industriparker og omstilling av eksisterende er avhengig av prioritet og samlet innsats i virkemiddelapparatet og besluttende myndigheter. I videreføringen av arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 er det satt særlig fokus på samarbeid om industriutvikling i industriparker. Haugaland og Raufoss er valgt som case, og det er etablert nasjonale kundeteam.

Samarbeid om felles industriell infrastruktur

Skal Siva lykkes med å sikre raskere etablering av industriparker og modne sirkulære verdikjeder for investering, må tempoet i utbyggingen av felles industriell infrastruktur øke. Dette gjelder spesielt for tilgang til fornybar energi, CO2-håndtering og havn. Det vil kreve betydelige egenkapitalinnskudd, og nok tilgjengelig kapital når investeringsbeslutninger tas. 

Siva kan investere kapital og kompetanse i etablering og utvikling av felles industriell infrastruktur. Dette skjer i begrenset omfang gjennom bygginvesteringer, og i stor grad i dagens industriparkinvesteringer. For å styrke utviklingen av sirkulære industriparker sikres det at Sivas kapital ikke bare går til klargjøring av tomt, men også til felles industriell infrastruktur. 

I 2025 ble det gjennom regjeringens strategi for leverandørindustrien til havvind avklart at Sivas ordninger og investeringsmodell for industriparker er egnet og tilgjengelig for et bredt spekter av innovative prosjekter i norsk næringsliv, inkludert utvikling av sammenstillings- og installasjonshavner (industritomt med kaifront). 

For havvindhavner, hvor mulithavnløsninger er et reelt alternativ til store enkeltutbygginger, kan Siva investere og ta eierskap sammen med andre aktører dersom prosjektet tilfredsstiller våre investeringskriterier. Siva kan også bygge opp under en slik satsing med industribygg. Det gjelder både kapitalavlasting for virksomheter som ønsker å etablere industriproduksjon og eventuelt utvikling av industrielle testfasiliteter gjennom katapultordningen. Begge deler vil bidra til å utvikle leverandørindustrien.  

I 2025 har Siva og Gassnova samarbeidet om plan for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO2, etter samme investeringsrasjonale som over. 

Bærekraft

Som eier i industriparker sikrer Siva at det legges til rette for sirkulære løsninger gjennom utvikling og investering i industriell infrastruktur, fellesløsninger og industrielt tjenestetilbud. 

Siva bygger og deler kunnskap om fremtidens industriparker og bruker eiendomsverktøyet aktivt for å modne industriprosjekter i dialog med industri, virkemiddelapparat, myndigheter og interesseorganisasjoner. I 2025 har Siva prioritert deltakelse på følgende arenaer, særlig der vi har engasjement eller investeringer:

  • industrielle samarbeid om utvikling av industriparker der Siva er engasjert
  • landsdekkende regionalt firepartssamarbeid om utvikling av industriparker, inkludert sentrale klynger og nettverk
  • havvindfora
  • CCS-hub-prosjekt (Gassnova)
  • investeringsbehov i offentlige havner (Norske havner)
  • Norsk Industris arena for industriklynger og -parker
  • industriomstillingsprosjekter (Miljøstiftelsen ZERO)
  • bruk og videreutvikling av kunnskapsgrunnlag for industriparker
  • dialogverktøy for fremtidens industriutvikling (DOGA)

Industriparkene samarbeider om raskere omstilling

Siva samarbeidet med åtte industriparker om et kunnskapsgrunnlag som ble overlevert til næringsministeren i 2024. Grunnlaget viste hvordan industriparkene kan bidra til raskere omstilling. Flere har videreført samarbeidet gjennom et industriparkforum i etterkant. De jobber særlig med å tiltrekke seg flere internasjonale investeringer, ved å påvirke rammebetingelser og øke samlet konkurransekraft. De har behov for å jobbe videre med felles kunnskapsgrunnlag og ønsker en prioritert og samlet innsats i virkemiddelapparatet og hos besluttende myndigheter. Flere av parkene jobber for å bli klimanøytrale.

Det er i industriparkene vi finner noen av Norges største eksportbedrifter og flere av de største punktutslippene for klimagasser. Industriparkene har satt seg følgende mål for 2030:

  • betydelig reduksjon i CO2-utslipp
  • økt energieffektivitet
  • økt arealutnytting
  • høy utnyttelse av infrastruktur
  • optimaliserte og utnyttede symbioseeffekter
  • systematisk og felles FoU aktivitet
  • attraktivt miljø for gründere og oppstartsmiljøer
  • attraktive lokasjoner for etablering og utvikling av grønne bedrifter, både nasjonale og internasjonale (vertskapsattraktivitet)
  • tilgang til kapital som stimulerer etableringer og investeringer
  • formalisert og velfungerende samarbeid for kompetansedeling

For at industriparkene skal nå sine mål kreves felles og koordinert innsats, tett samarbeid med nasjonale myndigheter og et samlet virkemiddelapparat.


Ressursbruk

Sivas engasjement i tilrettelegging av tomter er i hovedsak knyttet til investeringer i internasjonalt attraktive industriparker under utvikling, formålsrettet eierskap i disse, samt modning av industriprosjekter i disse og lignende industriparker.